DRAMA som metode i småskolen

For lærere i småskolen er drama fantastisk verktøy. Fordi leken er så sentral for barn, kan læreren finne fram til sitt eget lekende jeg og møte deres verden!
- Og drama er det faget som henter fram igjen det barnet du har i deg.

Drama er ikke bare et verktøy, men et estetisk fag på linje med kunst & håndverk og musikk. Det innebærer at barna gjennom drama får gi kunstnerisk uttrykk for det som rører seg inne i dem.

Gjennom sansene får barna inntrykk som de gir naturlig uttrykk gjennom lek, tegning, sang og bevegelse/dans. I skolen skal de lære å utvikle disse uttrykksformene videre. Dramafaget blir den naturlige forlengelsen av rolleleken. Den naturlige evnen som barn har til å leve seg inn i roller og andre verdener, blir tatt i bruk og utviklet videre i drama.
Disse 1-dags-kursene er praktisk-metodiske og etter en kursdag har du en rekke metoder som du kan overføre direkte til skolesituasjonen.

Lek og læring

"Opplæringa skal gi næring til leiken og leiken gi næring til opplæringa". Hva er lek? Skal den være frivillig, lystbetont, spontan og ikke målrettet? Skal vi tillate kaos i klasserommet? Hvordan i all verden kan lærere i småskolen gjennomføre læreplaner der lek er en metode?

Dette kurset forsøker å gi lærere i småskolen metoder og muligheter til å komme denne situasjonen i møte. Det er mulig å la barna leke med utgangspunkt i de temaer som fagene legger til grunn. Det er mulig å leke sammen med barna, stoppe opp og finne ut noe som kan gi ny næring til leken. Her har dramafaget svar.
I tillegg ser vi på regellekenes mange fortrinn og muligheter til å tilpasses tema og mål. Kurset tar utgangspunkt i emner i læreplanen og er direkte overforbart til lærerens klassesituasjon.

Stasjonslek - tilrettelagt rollelek

Stasjonslek er et metode som Bjørg Mykle har utviklet. Metoden tar utgangspunkt i et eventyr der det finnes steder der rolleleken kan blomstre. Dette er en en metode som til fulle tar utgangspunkt i barnas rollelek, men som stimulerer den gjennom en eller annen form for fortelling. Utgangspunktet kan også være en billedbok, en sang etc. I forkant av stasjonsleken gjennomgår vi teksten grundig, leker oss med figurene, samtaler og fantaserer slik at barna har en grundig kjennskap til innholdet. Deretter bygges stasjoner, det vil si at barna, i kurs-sammenheng dere, bruker det som er av bord, stoler, tepper, rekvisitter for å skape de stedene der rolleleken skal foregå.

Stasjonslek er en spennende arbeidsform for småskolen. Stasjonene kan stå over tid og leken kan gi næring til opplæringa. I et opplegg med eventyret "Gudbrand i Lia" finner vi ut hvordan det var på en gård i gamle dager, vi lager torg med torghandel, vi lager vershus med, og er vi mange nok, lager vi også skole. Gjennom det vi gjør får barna både skrive, lese, regne og sortere. Dette konkrete opplegget er tilpasset en 2. klasse, men arbeidsformen kan brukes i hele småskolen.

På kurset ser vi på hvordan det er mulig å få dette til i klasserommet og hvordan det kan organiseres. Kurset tar også for seg hvordan man finner fram til eventyr/bøker som passer til stasjonslek.

Til kurset hører det et kompendium: STASJONSLEK MED GUDBRAND I LIA, Forsøk med tilrettelagt lek på småskoletrinnet. (Høgskolen i Bodø notat nr 4. 2000 )

Bruk av rollefigurer i undervisningen

Som små lekte vi alle rollelek, som-om-lek. Det var en naturlig måte for oss å utvikle oss på, å lære verden å kjenne på. Det er denne iboende evnen alle mennesker har som gjør at vi kan leve oss inn i hvordan andre har det. Den samme evnen gjør at vi kan spille teater, agere, leke oss med roller.

Forskning har vist at lærere som bruker rollefigurer, det vil si, tør å ta på seg en hatt og være en annen enn seg selv, har bedre disiplin og større respekt hos elevene. Hvorfor? Eleven møter barnet i den voksne og føler seg derved forstått og imøtekommet. Gjennom bruk av rollefigurer vekker man elevenes interesse og nysgjerrighet på en helt annen måte, man involverer dem og de tar følelsene i bruk i læreprosessen.

Når vi skal fortelle om steinalderen, hvorfor ikke være et steinaldermenneske som har ansvar for å skaffe mat til familien? Når vi skal fortelle om Harald Hårfagre kan vi være han og vise gjennom spill hvilke tanker han hadde og hvilke utfordringer han sto overfor.

Det er ikke meningen at lærere skal være entertainere og det er heller ingen som må være skuespillere for å gjøre dette. - Men det kreves å lære litt dramahåndverk slik at du vet hvordan du skal gå fram. Kurset tar for seg begrepet lærer-i-rolle samt andre måter å bruke rollefigur på.

DET MAGISKE - bruk av forestillingsevnen og teaterets virkemidler

Alle mennesker blir tiltrukket av det magiske. Å fly på flyvende tepper, å reise med ufoer, å få ønskene i ønskebrønnen oppfylt. I drama kan vi gjøre alt dette! - Fordi vi skaper vår egen som-om-verden. I drama er det fiksjonen, forestillingsverdenen som er det viktigste virkemiddelet.

Når vi arbeider med drama tar vi i bruk de samme virkemidlene som i teateret, men vi lager lager i liten grad forestillinger som skal vises for andre. I stedet går gi inn i går egen forestilling som vi skaper her og nå. Når jeg tar med meg et gulvteppe med noen mystiske tegn på, er det symbol for det kraften som ligger i teppet. Gjennom ritualer, det vil si gjentatte handlinger, som får teppet til å virke, drar vi til fremmede land. Enkelte av symbolene er også slik at vi drar tilbake til andre tider.....

Menneskets forestillingsevne er uendelig. Fantasien er det bare vi selv som setter grenser for. Elevene får i alt for liten grad brukt denne viktige delen av seg selv i læreprosessene. Kanskje det er derfor mange vantrives i skolen?

Kurset gir deg en reise inn i "magiens" verden, direkte overførbart til din egen skolehverdag. Kurset er både for lærere i småskolen og på mellomtrinnet. Deltakerne må ta med seg 1-2 plagg av forskjellig karakter (f. eks: hatt, kjole, gardin)

Bruk av figur- og dukketeater i undervisningen

Barn har et magisk forhold til dukker. For små barn blir dukkene virkelig levende, de blir virkelige figurer som de kommuniserer med. Barn åpner seg, blir frimodige sammen med dukker. De blir konsentrerte og fascinerte. Med dukker kan du nå inn til det tause barnet. Helt opp til de øverste klassene i småskolen fascineres barna av dukker. Selv om de vet at det er noen som styrer dukken, lar barna seg villig lede til en dobbelt forståelse av det som skjer. Å bruke dukker og figurer er en fantastisk måte å tilnærme seg både barn - og lærestoff på.

Dukka er et lite vesen som elevene identifiserer seg med. Derfor kan dukka ha de samme problemene som elvene og gjennom dukka kan læreren få en helt annen kontakt med elevene om tingene som skjer i klassen.

Dukka kan også reise til fremmede land, til andre tider og på andre måter enn det elevene kjenner til. Dukka kan føre dem inn i en eventyrlig verden. Ei dukke kan man ha med seg over alt, det er ikke nødvendig å spille på en scene. Ei dukke behøver ikke være et lite bearbeidet menneske, det kan være et kjæledyr som plutselig får liv, det kan være en gjenstand som plutselig begynner å snakke. Det er egentlig ingen grenser for hva som kan snakke, når det kommer til stykket...... - Dette er noe barna selv gjør i sin lek med gjenstander enten det er i sandkassen eller blant legoklossene, så hvorfor ikke ta disse evnene i bruk i undervisningen?

Kurset tar for seg både lærerens og elevenes muligheter med dukke- og figurspill. Hvis skolen eller kommunen ønsker det, kan dukkekurset for barnehagepersonell kombineres og legges i forkant av dette kurset. (Det som tradisjonelt har hatt betegnelsen dukketeater, kalles nå ofte figurteater.)