Det er viktig å forstå sjelens natur for å forstå vår psyke. Følelsene våre er sjelens språk. Sjelen er den delen av psyken som utgjør drivkraften i livet.  Dypest sett er sjelens natur bare gode egenskaper. Tillit, kjærlighet, glede, samhørighet, tilhørighet, livslyst, selvstendighet, lærevillighet, pågangsmot. For de fleste mennesker gir sjelen impulser via følelsene til sinnet. - Men sjelen har sitt eget parallelle sinn som kan kommunisere med sjelene til andre mennesker via tankeimpulser. Mennesker som har god kontakt med sin sjel mottar også tankeimpulser fra sjelen. Når vi bearbeider følelser gjennom denne metoden som er beskrevet her, får vi et stadig tettere forhold til sjelen. Vi lærer å forstå vår egen natur.

Når vi reiser tilbake til smertefulle minner, kan vi oppleve det som om det var i går og følelsene er like sterke. Barnet som opplevde smerten lever inne i oss. Det er vår sjel. Den er tidløs. Denne måten å arbeide på egner seg i alle situasjoner der vi reiser  tilbake i tid, også når vi jobber med voksen alder eller tidligere liv.

Det skjer ofte brytninger mellom barn og foreldre og denne delen av oss trenger trøst, tilgivelse, forståelse og kjærlighet i forhold til de gangene det skjedde noe vondt. Især skjer dette med gamle sjeler som har med seg oppfatninger fra tidligere liv.

Om du som leser mener at vi ikke har levd tidligere liv, ber vi deg likevel ikke forkaste denne måten å forstå mennesket på. Gi deg tid og lytt til andre som har opplevd å være tilbake til opplevelser fra andre tidsaldre. Mange mennesker er skeptiske til at vi lever flere ganger helt til de selv oppdager hvordan handlemåter og reaksjonsmønstre blir vist dem i scener som ikke kan være fra dette livet. Det at vi lever mange liv er egentlig like naturlig som at trærne visner om høsten og springer ut med nye blader om våren. Når man erfarer det gjennom forløsningsarbeid, kan man ikke tenke seg å fornekte det, fordi våre egne følelser og opplevelser på tvers av tid og rom bekrefter det.

Når du er ferdig med å erkjenne følelsene i en situasjon slik som beskrevet under praktisk bruk av Frigjøringsnøklene, anbefaler vi deg å bruke fantasien og være den du er i dag. Gå inn i bildet og snakk med den du var da som om du er til stede for å gi trøst den gangen. Rydd unna de andre som er til stede slik at du er alene med den du var den gangen. Så finner du en posisjon der du vinner tillit. Snakk med barnet, sett deg ned og spør om barnet vil komme og sitte på fanget. Du kan selv skape en benk eller stol i fantasien. Eller sette deg ned på bakken. Gjør det komfortabelt slik at dere kan sitte slik lenge. For situasjonen du skaper i tankene er høyst reell for sjelen din! Er du voksen, gjør det som er naturlig for deg for å gi trøst, forståelse og kjærlighet. Hold omkring den du var da det skjedde.

Det kan ta tid før barnet vil sitte på fanget. Noen ganger kan hun (han) være så såret at hun ikke vil høre på noen, ikke en gang på deg. Han/hun kan også ha slik skyld- og skamfølelse at han ikke vil. Da må du bruke all den kjærlighet og tålmodighet du har i hjertet ditt for at han skal tro på at du er glad i han. Fortell han at du er glad i han, selv om han gjorde det han gjorde. At det egentlig ikke finnes noe som er galt. At alle kan ta feil. Tilgi han for alt han føler er feil. Gjenta og gjenta. Vugg han i armene dine. (Hold gjerne rundt ei stor pute som om det er deg selv.) Når du gjør dette begynner såret å heles. Du helbreder deg selv med kjærlighet.