Det
finnes 4 forskjellige måter de irrasjonelle mønstrene blir
dannet på:
Gordiske knuter
Det jeg kaller en gordisk knute er
et mønster som dannes i en situasjon der vi hadde en positiv
intensjon som fikk et negativt utfall. F. eks. vi gleder oss til
noe som vi gjør alt vi kan for å lykkes med, og så går det galt.
Det som skjer, er at sjelen skaper en regel, en lovmessighet av
følelsene som oppstår som følge av hendelsen. For eks: "Når jeg
gir av hele mitt hjerte, blir folk misfornøyde med meg." Eller:
"Når jeg er fornøyd med meg selv, er det noen som vender seg mot
meg". Eller: "Når jeg er stolt over at jeg er flink, sier de
andre at jeg er dum".
Det som skjer psykologisk, er at
sjelen repeterer disse "lovmessighetene" som om det er slik
det er. Da blir det slik! Tanker er skapende energi. Sjelen
har sin egen form for tanker som altså ubevisst repeterer smerten . Dette
fører til at sjelen repeterer og skaper nye situasjoner som
likner den som startet det hele.
Et eksempel: Lille Lisa på 5 år er
ivrig og lykkelig når hun sitter i sandkassen med sin hjertevenn
på samme alder. De to har laget veier og hus og brukt strå og
blomster til å lage hage og trepinner til gjerder. De er
oppslukte og leken fortsetter i timevis uten at de enser at
tiden går. Så kommer det en stor gutt som har fått skjenn og er
veldig lei seg så derfor er han sint på hele verden. Når han ser
de to små lykkelige barna i sandkassen, sykler han like godt
gjennom hele byggverket deres. Lisas verden raser sammen,
bokstavelig talt. Ikke bare er byggverket ødelagt,
Som dere ser, er dette en
"hverdagshendelse" i voksnes øyne. Likevel kan den forme Lisas
liv, både i oppveksten og når hun blir voksen. Fordi: Lisas
indre, ubevisste vil repetere smerten og mange flere liknende
følelser som hun følte da katastrofen hendte. Når Lisa senere i
livet er lykkelig og ivrig skapende sammen med den hun elsker,
skjer det ting som ødelegger idyllen. Det kan skje i
ungdomstida, det kan skje flere ganger i det voksne livet... Og
Lisa forstår ikke hvorfor tingene i livet går på tverke hver
gang hun har det virkelig godt. Jeg har funnet, at dette skjer
fordi de ubevisste, repeterende tankene våre fungerer som
skapende energi, slik at når vi bærer med oss slike vonde
minner, skapes det liknende situasjoner fordi vi sender ut
nøyaktig det vi føler og partiklene i menneskene rundt oss
"utfører ordren". Mer om dette i
boka om livsenergien.
Hvis Lisa derimot får god tid og anledning
til å sette ord på hvorfor hun er så fryktelig lei seg, kanskje
både til moren når hun kommer og på nytt når hun kommer hjem til
andre familiemedlemmer, vil hun kunne bearbeide det som hendte
og minnet ville være mindre smertefullt. Som vi ser er det uhyre
viktig å la barn fortelle hvorfor de gråter i stedet for å få
dem til å slutte å gråte.
Alle mennesker trenger å lære og
forstå hvordan slike mønstre oppstår. Vi har nemlig alle sammen
slike mønstre i større eller mindre grad. Når vi reiser tilbake
til smertefulle situasjoner, må vi se etter om de kan inneholde
gordiske knuter. Da må vi jobbe med både den positive, gode
intensjonen/følelsen og det negative utfallet i
erkjennelsessetningene. Én setning er ikke nok, fordi som regel er det
en rekke følelser knyttet til "katastrofen". Når vi arbeider med
slike knuter, må akseptere alle følelsene grundig, nøyaktig slik
det var og deretter bruke teknikken der vi går inn i bildet og
holder oss selv på fanget. Tilgivelse av de som gjorde slike
ting mot oss er viktig selv om vi kanskje ikke en gang kjenner
person det gjelder, slik som her.
Artikkel om å forløse
angst.
Motsetningsknuter
Motsetningsknuter oppstår når vår
sjels natur møter et annet verdisystem. Dette skjer ofte i 2-4
års alder, når vi tilpasser oss foreldrenes krav og deres
oppfatninger av oppdragelse. Som små barn har vi kjærligheten og
gleden som rettesnor i livet. Mange av de tingene som foreldre
ser som selvfølgelige er nesten umulige å forstå. Når vi er små
og de er de våre foreldre, representerer de kjærlighet,
trygghet og forankring. Når de kommer da med verdisystemer som
strider imot vår egen oppfating, oppstår det en motsetningsknute
i følelsene våre. Fordi de som representerer kjærligheten i
livet ikke gir oss kjærlighet, men kanskje er strenge og sier:
"Nå må du spise maten din!" og ikke lar oss leke når vi ikke er
det minste sultne. Sjelen/barnet spør "hvorfor må jeg
det?" Dette ender (som regel etter raserianfall, sorg og
fortvilelse) med at vi gir etter for våre foreldre fordi de er
store og representerer tryggheten. Samtidig som vår sjel får sår
over å føle at "jeg ikke er bra nok som jeg er" eller "jeg føler
sorg over at jeg ikke får bestemme over meg selv". Det som
kjennetegner en motsetningsknute, er at vi har følelser både i
forhold til vårt eget verdisystem og de som har gitt oss et
annet system: "Jeg føler at det er min skyld at mamma er sint
fordi jeg ikke vil spise."
Motsetningsknuter oppstår også i situasjoner der i i voksen
alder føler oss pådyttet andre verdisystemer, for eks. i forhold
til religion og politikk.
Emosjonell smerte fra tidligere
liv
Noen irrasjonelle følelser og
reaksjonsmønstre er svært vanskelig å finne ut av med mindre vi
villige til å forstå at vi har levd før. Tidligere liv kan ha
stor påvirkning på livene våre. Hvis du for eksempel i et liv
har vært katolsk prest eller munk og gitt løfte om å leve i
sølibat og ikke greid å holde løftet fordi du forelsket deg, vil
minnet sannsynligvis bli utløst av noe som hender i ungdommen.
Følelsene og tenkemåtene fra det livet vil da være med og prege
deg i dette livet.
Om du i et tidligere liv opplevde
å dø fra barna dine, vil det prege forholdet til hvordan du
behandler barna dine i dette livet. Er du irrasjonelt redd for å
svikte dem, slik at du kanskje binder dem for sterkt til deg i
dette livet.
Irrasjonell frykt - angst - kommer nesten
alltid fra hendelser i tidligere liv. Når vi forstår hvor den
stammer fra, kan det løse seg opp meget raskt.
Avtaler vi gjør med oss
selv
Slike avtaler er mer vanlige enn
vi tror. Vi lager dem når vi repeterer for oss selv: "Jeg skal
aldri mer..." "Jeg skal aldri sette min fot der mer...". "Det er
utilgivelig". "Han skal få..." "Jeg er alltid uheldig".
Når vi gjentar slike ting, skaper
vi at det skjer akkurat det vi sier. Tankene våre er skapende og
gjentakende utsagn skaper virkeligheten. Tenk deg om, så vet du
at det er slik og du blir mer forsiktig med hva du sier. Slike
utsagn som vi har lett for å komme med alle sammen, er faktisk
veivisere til vårt indre. Flere eksempler: "Nei, jeg er så dum,
jeg kan ikke slikt". "Nei sånt får jeg aldri til".
Kjenner du deg igjen? Om du
oppdager slike utsagn hos deg selv, er du på god vei til å hente
fram noe som ligger i det ubevisste. Vi anbefaler å bruke
pendel og spørre om slike negative utsagn har rot fra et
minne. Fordi slike daglige utsagn viser oss veien til hva vi
bærer med oss.
Et eksempel fra en klient som var
plaget med astma. La oss kalle han Simen. Jeg har erfart at
problemer med lungene kan representere det å synes synd på seg
selv. Det var i dette tilfellet rettesnor for hva jeg skulle
hjelpe han å finne ut av. Han ville slutte å røyke. Samtidig sa
han i en sidebemerkning at det å kunne skylde på astmaen når han
ikke orket å gå så langt som de andre, passet han utmerket.
Kanskje det passer meg å være i en bekvemmelighetssone, sa han
ærlig om seg selv. Det satte oss på sporet. Da han reiste
tilbake til minnet, havnet han i vogga som baby. Begge
foreldrene røkte og på den tiden var det ingen som tenke på å ta
hensyn til babyen. Babyen lå i vogga og syntes synd på seg selv!
. Og nå forbinder han tobakksrøyk med å synes synd på seg selv.
Dette i seg selv er en fenomen som jeg kaller en kobling.
Derfor oppdaget vi at en av grunnene til at han ikke greide å
slutte å røyke, var at han synes at det var godt at de andre
skulle synes synd på han så han kunne være i "bekvemmelighets-sonen".
Det lille barnet lå i vogga og var plaget av foreldrenes røyk og
opplevde sorg og fortvilelse over at foreldrene ikke tok hensyn
til han. Selv om dette var før han kunne snakke, repeterte han
for seg selv: "Jeg synes synd på meg selv fordi jeg er
ufrivillig røyker." Det førte til at han som baby gjorde en
kontrakt med seg selv som sier nettopp det! Han løste opp
kontrakten på denne måten:
Jeg erkjenner at jeg, da jeg var
baby, gjorde følgende kontrakt med meg selv: "Jeg synes synd på
meg selv fordi jeg er ufrivillig røyker. Jeg opphever nå denne
kontrakten. Kontrakten er nå opphevet, og sånn er det." Man
skulle tro at det er nok å innse dette, men erfaringen sier at
det er nødvendig å gjøre det så grundig som dette.
Dette var en kontrakt gjort på et
ubevisst nivå. Vi lager også kontrakter med oss selv der vi
lover oss selv... fordi vi dømmer oss selv eller har
skyldfølelse, så når du er tilbake situasjoner der det er
tilfellet, kjenn etter eller spør på pendelen om det er noen
kontrakter du trenger å oppheve og gjør det på samme måte som
det står her.
