10.09 2013 Kronikk sendt til Avisa Nordland

Valgene om helsa vår.

Nå er Stortingsvalget over og livet fortsetter som før.  Men valgene våre stopper ikke med det!  Jeg merket meg innlegget fra Anne Lise Rye og Randi Børresen i Kreftforeningen i Nordlands Trompet  7/9, som etterlyser arbeid med forebyggende tiltak for folkehelsa i alle departement. Jeg er ikke uenig med dem i tanken om at helsa reflekterer hele livet, men er uenig i virkemidlene. Noen ganger tror jeg det offentlige i dette landet kan frata mennesker ansvaret for egne liv ved å legge for mye til rette.  Vi trenger mange ganger et spark bak, vi mennesker! Det er mye syting i avisene som viser at enkeltmennesker tror det offentlige har ansvar for livene våre. Slik er det ikke. Det er en grense for hva velferdsstaten bør gjøre for oss.

Jeg er opptatt av å finne årsakene til sykdom slik at vi kan ta ansvar for å holde oss friske på flere måter enn mosjon og ernæring. God helse er mye mer enn det. God helse er livsglede. God helse er kreativitet og engasjement. God helse er aktivitet og tro på oss selv.

Jeg er opptatt av at medisinske miljøer trenger å innse at kroppen vår er direkte knyttet til vår bevisstheten, til følelsene og tankene våre. De trenger å finne disse sammenhengene for å bedre folkehelsa og å få bort helsekøene, for å si det på politikerspråket der pengene er målefaktoren.

Jeg er opptatt av at fagmiljøene innen medisin og psykologi begynner å stille nye spørsmål og forske i nye retninger i forhold til det vi alle vet: At pasientens vilje til å leve spiller inn på tilstanden når han/hun er dødssyk og overlever. At de sykdommene legene kaller psykosomatiske kommer fra psyken. At vi får vondt i magen når vi er redde.

Jeg blir stadig forundret over å oppdage at fagfolk diskuterer biologiske årsaker til sykdommer i stedet for å gå til psyken. Er det så merkelig om vi får magesår av å stresse når vi føler at vi ikke klarer å få gjort alt vi har tatt ansvar for? Er det så merkelig om vi får vondt i hoftene ved å gå med samvittighetsnag i årevis? Er det så merkelig om vi får vondt i hjertet om vi innerst inne føler vi sviktet en vi elsket i ungdomstida? Disse eksemplene viser måter som de fleste mennesker ville nikke gjenkjennende til og si at det kan stemme. De fleste tror jeg til og mer har ønske om å finne slike sammenhenger i seg selv for å finne ut hvordan de selv kan bedre livskvaliteten. De trenger hjelp til å finne ut hvordan de selv kan fjerne årsaken til at de har det vondt.

Derfor er det viktig at det offentlige ser i nye retninger for å finne svar. Vi trenger å bli i stand til å ta ansvar for egne liv. Vi trenger å lære mer om sammenhengene mellom kroppen og psyken for å kunne ta ansvar for vår egen helse.  Derfor er ikke løsningen på helsekøen å pøse mer penger inn i tiltak som skal pushe folk til å trimme og spise sunt.

For å finne nye løsninger på den store utfordringen som ligger i dagens helsesituasjon, mener jeg at medisinsk og psykologisk forskning må samarbeide. Begge fagfeltene trenger å stille helt nye grunnleggende spørsmål, basert på folks faktiske opplevelser av hvordan tankene og følelsene våre påvirker kroppen.

Ja, jeg bestiller boka om sammenhengene kropp-psyke

08.02.2010

H.M. Kong Harald
Den Norske Regjering v/Jens Stoltenberg, Liv Signe Navarsete og Kristin Halvorsen
             

Et nytt fokus for å møte utfordringene vi står overfor.

Dette er en dyp henstilling til å stoppe og reflektere over måtene vi tenker på og handler på i samfunnet vårt. Jeg har brukt 6 år av mitt liv for å utvikle dette perspektivet.
Vi lever i en verden der vi drukner i materialisme, negativ mediafokusering og enorm urettferdighet. Mange klarer ikke å forholde seg til dette lenger, men holder seg i sin trygge sfære og overlater til myndighetene å tenke og handle. I vårt land har vi en tendens til å skyve ansvar over på det offentlige.

Livsenergi
Kroppene våre består av atomer som danner molekyler som danner den mangfoldige sammensetning som et menneske er. Jeg spør: Hva er det skiller kroppene våre fra skulpturene i Vigelandsparken? De er jo også sammensatt av atomer som danner molekyler.

Jo, det er liv. Det er vekst. Det er utvikling. Det er framdrift. Det er noe mer i oss enn i en stein. Noe som gjør at vi lever.
 Hva er dette ”noe” som skiller det levende fra det som er ”dødt” materiale?

Jeg kaller det for livskraft. Det må finnes en form for energi i alt som er levende. I planter, dyr og mennesker.  Dette er en energi som vi ikke har vært vant til å tenke på som energi.  Det kan ikke være tvil om at den er til stede i alt som lever.
Hvorfor er det ingen forskning på det helt essensielle med livet; energien som gir liv?

Jeg har observert at de aller fleste av oss uttrykker oss på måter som gjør at vi vet at det er en energi som gir oss livet. Denne erkjennelsen ligger faktisk i språket. De fleste av oss har oppdaget at når vi er triste eller deprimerte, mangler vi energi. Vi mangler livslyst. Det er en direkte sammenheng mellom kroppen, følelsene og tankene våre. Jeg spør: Hva som skal til for at du skal komme deg framover i livet når du er nede i en bølgedal? Jo det er positive tanker og følelser.
Det er med andre ord bevissthet som er bestemmende for mengden av livskraft.

Forskningen bevarer det bestående
Naturvitenskaplig forskning arbeider etter regler der man måler og sammenlikner på objektivt grunnlag for å finne svar på de mange utfordringene vi står ovenfor. – Men den energien som danner livskraften lar seg ikke måle og veie. Den er subjektiv, ikke objektiv. Det er krav i vitenskaplige miljøer at man skal henvise til teorier og som er lagt fram tidligere når man legger fram nytt materiale. Hvordan kan nytenkning som går helt nye veier vinne fram?

Disse reglene mener jeg, er grunnen til at legevitenskapen ikke har funnet fram til helhetlig behandling av mennesker. De ser ikke det som er svært logisk fordi gamle forskningsregler fra Galileis tid hindrer nytenkning. Når jeg gjennom mine enkle logiske resonnement har forsøkt å vise hvor innlysende det er at vi trenger å gå nye veier innenfor dette feltet, blir jeg avvist med at det jeg gjør ikke er vitenskaplig bevist. Innenfor de vitenskaplige miljøene synes det å herske en frykt for å gå nye veier. Det er å være opptatt av det som er ”bortenfor” har lenge blitt latterliggjort i media.
Hvordan kan vi komme videre med utfordringene innen forskning når naturvitenskapen holder fast ved det mekaniske verdensbildet? Mennesket består vel også av tanker og følelser?

Bevisst energi
Etter mange år med studier av livskraften er jeg ikke i tvil om at den består av bevisst energi. Jeg har derfor oppdaget at sykdom oppstår som følge av at tankene våre ikke er i overensstemmelse med livsenergiens struktur og natur. For å finne ut av hvordan kroppen, tankene og følelsene henger sammen, har jeg nærmet meg dette på en filosofisk måte. Når vi forstår at den essensielle energien i oss består av bevissthet, må man tenke helt annerledes enn det vi har vært vant til.

Når man observerer livet, kan man finne følgende:

·         Livsenergien aksepterer alle mennesker akkurat slik vi er. Den gjør ingen forskjell på individer, uansett hudfarge, språk, kultur eller religion.

·         Livsenergien er helt nøytral. Den lar livet utfolde seg og overlater til oss å bruke vår frie vilje til å utvikle oss.

·         Livsenergien tar ikke part i konflikter.

·         Livskraften dømmer ikke fordi da ville vi miste liv når vi selv tar liv.

·         Livsenergien eksisterer i nuet.

Det siste punktet er interessant fra mer enn en helsemessig synsvinkel. La meg utdype hvorfor dette er viktig. Tenk deg at noen begår en forbrytelse og kan stikke av usett. Om ingen oppdager det, kan vedkommende leve videre som om ingen ting har skjedd. Livsenergien stopper ikke opp om vi gjør noe galt – med mindre vi får kvaler og dømmer oss selv, blir deprimerte og mister lysten på å leve. Med andre ord. Denne energien har ingen ”agenda” om straff. Den gir øyeblikkelig slipp på det som har vært. Vi mennesker, derimot, har en tendens til å holde fast ved det som har vært og å fundere på hva som kommer til å skje. Vi dømmer oss selv og hverandre. Få lever bare i nuet, men de fleste av oss har oppdaget hvor fint vi kan ha det når vi er hundre prosent opptatt av noe her og nå. Da er vi lykkelige.

Når livskraften er fullt til stede i kroppen slik den er hos et lite barn som løper omkring, er det ingen ting som hindrer den. En er en bejaende energi som gjør at vi er fulle av glede og kjærlighet til livet. Mine observasjoner og erfaringer konkluderer med at livskraften er avhengig av vår egen vilje og evne til å fryde oss over livet.  
Vår egen evne til å glede oss over livet og evne til å bearbeide følelsesmessige sår og legge vonde ting bak oss bestemmer i hvilken grad vi blir syke.

Repeterte negative tanker skaper blokkeringer i kroppen slik at livskraften stopper opp og vi blir syke, ikke bare psykisk, men fysisk. Slike tanker oppstår som en følge av følelsesmessige sår. Det behøver ikke være traumatiske hendelser, men situasjoner der vi følte oss avviste, nedvurderte, ikke bra nok osv.
Gjennom arbeidet med meg selv oppdaget jeg at det er bevissthet i cellene våre. Der lagres de følelsesmessige sårene.  Jeg oppnår å få kontakt med bilder og ord når jeg fokuserer tanken i et smerteområde. Når vi får vondt i kroppen, prøver kroppen å fortelle oss noe. Smertene er en del av kroppens språk til oss. Gjennom mitt arbeid har jeg funnet en måte å forløse de følelsesmessige sårene på. Dermed ble jeg frisk. De er ikke så vanskelige å finne som man tror, men man må vite hvordan kroppen, tankene og følelsene fungerer i forhold til hverandre.

Helt ny tenkning i forhold til sykefravær og ansvar for egen helse
Når vi begynner å tenke slik, åpner det seg opp helt nye muligheter for helseomsorg og for forskning. Jeg mener vi trenger en helt ny tenkning slik at vi i mye større grad kan ta ansvar for vår egen helse og våre egne liv.  Vi trenger å lære oss å forstå hvordan sykdom oppstår for å møte utfordringene som vi står overfor. Det trenges en stor holdningsendring og et opplæringsprogram som på sikt ikke bare vil få ned sykdomshyppigheten, men det vil redusere alle offentlige utgifter til helse. Om man flytter fokuset over til å oppnå livsglede hos det enkelte menneske i all tenkning, vil man oppleve glade, friske og positive mennesker. – Konfliktområder vil gå tilbake i tråd med dette. Da vil man også stille andre spørsmål når man skal finne måter å hjelpe mennesker på, enten det gjelder sykdom, arbeidsledighet, kriminalitet eller annet.

Tanker som energi
Forståelsen av bevissthet i atomstrukturen har videre avledet mange nye tanker som jeg gjerne vil dele med dere som har ansvar for å styre dette landet. Gjennom de siste årene har det både i bedriftskulturen og innen idrettslig tenkning framkommet at tankene våre er viktige for å oppnå gode resultater. Da jeg innledet mitt arbeid for 6 år siden, var en av mine mål å finne ut hvorfor ikke positiv tenkning synes å virke slik det ble hevdet. Jeg hadde da i lang tid jobbet med å forestille meg resultatet for å oppnå det jeg ville i livet, slik denne tenkningen hevder. Jeg visste med meg selv at dette skulle virke, men jeg lyktes ikke. Det jeg oppdaget, var at de underbevisste negative tankemønstrene hindret meg i å oppnå det jeg ønsket meg fordi mønstrene sa andre ting enn det jeg ønsket. Sårene jeg bar med meg fra tidligere i livet gjorde at jeg ikke lyktes fordi jeg stadig ubevisst trodde at jeg ikke var bra nok eller at jeg følte meg avvist og mislykket. Det førte til at jeg opplevde situasjoner der jeg nettopp opplevde nettopp det! - Situasjoner der jeg følte at jeg ikke var bra nok, jeg følte meg avvist og mislykket.  Det var ingen grunn til at jeg ikke skulle være bra nok eller skulle føle meg avvist. Det var følelsene mine som skapte ubevisste tankestrukturer som fikk dette til å skje.

Ved å erkjenne at tanker er skapende energi oppdaget jeg en lang rekke fenomener. Jeg oppdaget hvordan vi faktisk skaper det som hender i livene våre gjennom tankemønstrene i det ubevisste sinnet. Følelsesreaksjonene våre i møte med andre mennesker oppstår som følge av vår egen bagasje. Det er disse mønstrene som skaper hele den menneskelige oppfatningen av livet. Og de hindrer oss i å se hva som ligger ”bakenfor”. Gjennom å nøste i min egen psyke, oppdaget jeg hvordan de arketypiske måtene å tenke på oppsto og hvor viktig det er å vie selve tenkningen i samfunnet vår oppmerksomhet.

Tankene og utsagnene i hverdagen er faktisk skapende energi. Derfor er jeg blitt opptatt av dette i forhold til mange ting i samfunnet, ikke minst i forhold til hvordan dere som er politikere ordlegger dere. – Og hvordan media beskriver og utmaler ting. Når vi slår fast hvordan tingene er, virker som manifesterende på det bestående. Det er derfor det er så viktig å tenke utelukkende positivt.

Til nå har menneskeheten ikke klart å skape fred i verden. Jeg mener at det kommer av at vi ikke forstår vår egen natur og hvordan våre egne følelser og tanker fungerer. Vi har ikke lært å ta ansvar for oss selv og våre egne følelser, men har projisert vår utilstrekkelighet på andre i form av kritikk, beskyldninger og ansvarsfraskrivelse. For å skape varig fred, felleskap og rettferdighet, må vi forandre fokus i måten vi tenker på.

Det hjelper ikke å ville gode ting så lenge vi ikke har forstått hvordan vi som mennesker faktisk fungerer. Når vi repeterer noe som er vanskelig og umulig, slår vi det fast! Dette er grunnen til at jeg så sterkt ber dere om å lytte til meg. Jeg vet at dere alle sammen er opptatt av å endre samfunnet og verden til det gode.
Hva er det vi alle sammen ønsker oss? Fred, felleskap, gjensidig forståelse og rettferdighet… og ikke minst livsglede og god helse?

Veien til fred gjennom ny tenkning
Min oppdagelse av hvordan følelsene våre er de faktiske drivkreftene for alle handlinger har gjort at jeg har engasjert meg i fredsarbeid. Så lenge følelser bare blir sett på som private og ikke viet fokus i forståelsen av dannelsen av samfunnet, vil vi fortsette i retninger som ikke tjener oss. I fjor vår skrev jeg derfor brev til hele regjeringen og til kongen der jeg ba om oppmerksomhet for å få Norge som nasjon til å se og bruke ressurser på dette i et internasjonalt perspektiv. Jeg er klar over at nye tanker trenger tid til å modnes. Den kollektive bevisstheten endres ved at enkeltindivider brenner for noe og viser vei.  Jeg drev det fredssenteret for egen regning i løpet av sommeren i fjor.

Stemmer det jeg nå formidler til dere, når dere stopper opp og reflekterer? Dette er nemlig det fantastiske med tenkning… jeg har oppdaget at vi alle sammen har tilgang til en stor ”beholder” av bevissthet som leder oss i en god retning når vi virkelig tar oss tid til å kjenne etter hva som er rett for oss. Det handler om å gi slipp på det tillærte. Det handler om å ha mot til å snu utviklingen og lede an i en ny retning. Vi ser at de tankene og tenkemåtene som råder i verden ikke fører til gode løsninger… da ville vi opplevd en fredelig verden forlengst. Jeg er overbevist om at 99% av verdens befolkning egentlig bare vil ha det godt. Så den store utfordringen er å innse at følelsene er våre egne. – At vår tendens til å plassere ansvar og skyld utenfor oss selv kommer av manglende forståelse av menneskets natur. Slik jeg ser det står vi midt inne i en stor endring i den kollektive oppfatningen. Den har vært i emning helt siden menneskerettighetene ble proklamert.
Kan vi utvikle en kultur der vi setter følelsene i fokus og i mye større grad tar ansvar for våre egne tenke- og handlemåter? Kan Norge bli et foregangsland for konfliktløsning i et nytt perspektiv?

Bakgrunn
For 6 år siden sa jeg opp min faste stilling som høgskolelektor ved Høgskolen i Bodø og solgte huset og har siden brukt tid og ressurser til å søke etter nye svar. Gjennom denne tilnærmingsmåten til liv og helse har jeg bl.a. gjort meg selv helt frisk fra angst og kroniske smerter.

Jeg oppdaget tidlig at jeg var nødt til å la være å følge med i media om jeg skulle være i stand til å tenke helt nye tanker.  – Etter hvert oppdaget jeg i hvor stor grad våre egne tanker holder oss fast i en verden vi ikke ønsker.
Det har vært en stor utfordring å nå fram med nye tanker om tenkemåter… fordi de gamle tenkemåtene dominerer både utdanningssystemet og media – og dermed den offentlige konsensus. Derfor henvender jeg meg til dere som representerer regjeringspartiene og Kongehuset. Jeg vet at dere er kloke mennesker som ønsker å skape en god verden. - Og jeg ber dere lytte for å øyne nye løsninger for god helse, godt miljø, fred og en rettferdig verden å leve i, ved å tenke annerledes.

På forhånd takk for svar. Jeg stiller gjerne opp for å utdype disse perspektivene. Jeg viser også til nettsiden www.livsbobler.no som har fokus på livskraft og helse.

 

Brevet ble også sendt på papir.
Kopi til partikontorene er sendt på e-post.

 

28.01.2010
 

Helse- og omsorgsminister Anne-Grete.Strøm-Erichsen
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen og divisjonsdirektør for folkehelse Knut-Inge Klepp

 

Innspill til bedre helse og reduksjon av utgifter til helse

Jeg har med interesse lest meldingen med statistikker og framtidsperspektiver som ble lagt ut på Helsedirektoratets nettside 25/1. Jeg vil gjerne komme med noen innspill for nytenkning.

Jeg merker meg at forebyggende arbeid er nevnt som det sted der dere antar å kunne spare inn i forhold til de mange utfordringene. Videre at fokus på primærhelsetjenesten er viktig for innsparing. Jeg vil gå enda lenger å si; at fokus må flyttes over til å endre holdninger slik at vi mye større grad er i stand til å ta ansvar for vår egen helse.

Jeg har gjennom de siste årene arbeidet for å finne nye svar i forhold til helse. Den modellen jeg har funnet, er kommet fram gjennom egne erfaringer og veileding av andre. Gjennom observasjon, og ved å endre tenkning og holdninger til meg selv, har jeg gjort meg selv frisk fra angst og kroniske smerter.

I utgangspunktet mener jeg at alle har ansvar for sin egen helse. I samfunnet vårt har vi nærmest vendt oss til at det er myndighetene og legen som har ansvaret. Når man legger merke til hvordan folk og media uttrykker seg i forhold til leger og helsevesen, kan man noen ganger lure på om de mener at det helsevesenets skyld at vi er syke. Vi trenger nytenkning og kunnskap om hvordan sykdom oppstår.

Jeg har gjennom mitt arbeid kartlagt hvordan kroppen reflekterer tanker og følelser og er opptatt av begreper som livskraft og livsglede. Det er i liten grad forsket på energien som gir liv til tross for at det ikke er noen tvil om at den eksisterer. Jeg ser det slik at vitenskapen har begrenset seg selv fordi de gamle reglene om objektivitet og målbarhet i forskning har hindret nytenkning. Jeg har spurt enkle, logiske spørsmål og funnet nye svar ved å tenke på en helt annen måte – og har oppdaget at selve tenkningen om oss selv og sykdom må endres for at vi skal få bedre helse.

Hvis man nærmer seg kroppen, sinnet og følelsene med nytt blikk, finner man logiske svar. Jeg har gjort dette både i lys av det jeg lærte om atomfysikk på skolen, og ut fra filosofiske betraktninger, ut fra hva folk flest opplever.

Vi opplever alle sammen at livsglede er viktig for å ha det godt. Livsglede og livskraft er nært knyttet til hverandre. Det at vi får vondt i magen når vi er redde og nervøse er vel noe som de aller fleste har erfart. Etter hvert som jeg nøstet i trådene i livet mitt oppdaget jeg at de tilbakevendende smertene jeg hadde i den venstre hofta var følelse av ikke å være bra nok, av at de andre var bedre enn meg. Jeg jobbet konsekvent med å finne røttene til mindreverdighetsfølelsen og ble smertefri. Likeledes hadde jeg hatt kroniske smerter i overarmene nesten 20 år da jeg begynte å observere kroppen, tankene og følelsene mine. Det viste seg å være en følelse av ”jeg må klare det” ”jeg må strekke til” osv. Jeg opplever det slik, at sterke følelser som ligger i det ubevisste, og som kommer til overflaten i måten vi tenker, snakker og handler på, er årsaken til sykdom.

Det jeg har oppdaget, er at det er negative tanker som repeterer seg i vårt indre som stopper opp livsenergien og som gjør at vi blir syke. Negative tanker virker som en mot-energi i kroppen mens livsenergien er bejaende og full av glede. Når vi ser små barn stråle og løpe omkring, er ingen av oss i tvil om at de er fulle av livskraft.

Jeg har vært opptatt av sammenhengen mellom kroppen og psyken i mange år og det har forundret meg at legevitenskapen ikke har funnet nye svar. Allerede i en serie om dette temaet som gikk i ”Sånn er livet” på radio tidlig på 90-tallet, la jeg merke til at alle leger som ble intervjuet, uttalte at det var helt klart at det var sammenhenger mellom kroppen og psyken. Likevel er det fremdeles slik at de fleste leger nøyer seg med å si at ”dette er psykosomatisk” – eller sender oss til psykolog.
Akkurat dette opplevde jeg. Et års ventetid hos psykolog og oppdagelse av at pillene legen hadde gitt meg hadde bivirkninger som jeg slett ikke ville ha, tok jeg avgjørelsen om å finne ut av det selv. Det var da jeg begynte å søke innover i meg selv.

Jeg har nå i flere å forsøkt å komme gjennom med det å tenke annerledes for å finne nye svar, uten å lykkes i å nå fram så langt. Jeg brenner for dette og har allerede lagt ned et stort arbeid. Det virker som grunnen til det er at det blir sett på som useriøst uten at man lytter. - Det skjer nettopp fordi den etablerte tenkningen holder oss fast i det bestående!

Jeg er i aller høyeste grad seriøs og meget opptatt av dette. Jeg har brukt de siste 6 årene av livet mitt utelukkende på dette. Jeg hoppet av min jobb som høgskolelektor fordi jeg hadde et stort ønske om å finne nye svar på livets gåter og ser det som min livsoppgave å bringe dette til samfunnet.

 Jeg henvender meg til helse og omsorgsministeren og helsedirektøren fordi jeg føler at jeg sitter på en stor kunnskapsmengde som vil åpne nye dører. Jeg har ikke greid å komme på markedet med noen bok så langt, men har en nettside dere kan se på: www.livsbobler.no

På forhånd takk for svar!

Kopi sendt til ”Sånn er Livet”